Diagnostikk

mars 5, 2019 / no comments, on Informasjon, Allergi

Ingen tilbakemeldinger enda

Kartlegging av matoverfølsomhet er en omstendelig prosess. Ingen klinisk test kan alene påvise overfølsomhet mot mat. Arbeidet krever tett samarbeid mellom pasient/foresatte og legen. Under ser du hvordan du kan gå fram om du mistenker matallergi/intoleranse.

  1. Før kostdagbok
  • Skriv opp alt du spiser og drikker, samt tidspunkt for inntak
  1. Registrer symptomer
  • Type
  • Når og hvor ofte

Dersom det oppstår mange ulike plager, registrer de to-tre symptomene som oppleves som mest ubehagelig. Det er ofte nødvendig å gjøre registreringen over tid, minimum én til to uker.

  1. Kontakt lege

Sykehistorie
Ta med kostdagboken og symptomregistreringen. Pasientens historie er viktig når legen skal stille en diagnose.

Blodprøver
Ved mistanke om allergi måles totalt og spesifikt IgE (allergiantistoff) i blodet. Nivået av IgE kan styrke eller svekke mistanken om allergi. Barn med atopisk sykdom (særlig atopisk eksem) har ofte svært høye IgE-verdier uten at det nødvendigvis betyr at de får allergisk reaksjon ved kontakt med allergenene som slår ut på testen.

I dag tilbyr også en del klinikker alternativ testing av matintoleranser og andre overfølsomhetsreaksjoner. Dette gjøres ved å måle nivået av IgG-antistoffer i blodet, et annet type antistoff med lengre halveringstid. I laboratorietester vil IgG slå ut på mye av det vi ofte er i kontakt med, og gir per i dag veldig usikre resultat. Disse testene bør derfor ikke  brukes til diagnostisering alene.

Prikktest
Ved prikktest påføres en liten mengde proteiner fra den mistenkte matvaren like under huden. Testen påviser IgE-antistoffer i huden, på liknende måte som ovennevnte blodprøve. Prøvesvarene kan styrke eller svekke mistanken om allergisksykdom, men er aldri alene nok til å stille en diagnose. For å utelukke annen bakenforliggende sykdom,kan det være aktuelt med henvisning til spesialist i barnesykdommer, hudsykdommer, øre-nese-hals eller indremedisin.

Provokasjon
Provokasjon gjøres i størst grad ved utredning av allergi hos barn. Provokasjon betyr at barnet, under kontrollerte forhold, utsettes for det allergenet man mistenker allergi mot. Dette kan gjøres ved at barnet inntar små mengder av allergenet oralt, eller at det utsettes for allergenet enten ved hudkontakt eller innånding av støv/partikler. Dette gjøres av fagpersonell ved sykehus. Å gjennomgå provokasjon er viktig for å stadfeste hvor allergisk barnet er, og hvilke forhåndsregler som må tas.

Kostforsøk
I samarbeid med lege eller klinisk ernæringsfysiolog kan det være aktuelt å innføre en eliminasjonsdiett i tre-fire uker, der mistenkte matvarer fjernes fra kosten. Dersom symptomene reduseres eller forsvinner helt i perioden med eliminasjonsdiett, gjeninnføres én og én matvare for å se om de utløser reaksjon. Hvis plagene fortsatt er tilstede tross eliminasjonsdiett, er det overveiende sannsynlig at det er noe annet enn de eliminerte matvarene som er årsaken til plagene. Ved eliminering av matvarer fra kostholdet er det viktig å sikre tilstrekkelig med næringsstoffer fra andre kilder.

En diagnose stilles ved å se samlet på sykehistorie, symptomer og tester.

 

Hva synes du?

Legg til kommentar